Tøfler og fotspor

Desse yndige små tøflane har eg i dag gitt i gave til ei god venninne. Eg hadde tenkt å venta til babyen var født, men klarte ikkje å venta... Skulle ønske eg hadde laga dei sjølv, men dette er for avansert for meg. Dei vart kjøpt på ein koselig liten husflidbutikk i Skånevik av ei trivlig dame.

Det har lite med tøflane å gjera, men eg var på jakt etter tekster til eit anna prosjekt og fant igjen denne teksten. Vil tru dei aller fleste har lest denne før, men synest den er så flott at den kan leses igjen.

Fotsporene i sanden

En natt drømte jeg at jeg gikk sammen med Herren på en strand. Mens vi gikk der, kom mange bilder fra livet mitt som lysglimt på himmelen over oss. I hvert av bildene så jeg avtrykk av føtter i sanden. I bildene fra de gode stundene kunne jeg tydelig se avtrykket av to par føtter som gikk ved siden av hverandre. Men i de vanskelige stundene, da jeg hadde det vondt og var redd, eller fylt av sorg og mismot, var det bare eit par fotavtrykk i bildet. Dette forsto jeg ikke så jeg sa til herren: Du lovte meg, Herre, at viss jeg fulgte deg, ville du alltid gå sammen med meg. Men da livet mitt var aller vanskeligst, var det bare eit par fotspor å se. Hvorfor var du ikke hos meg da jeg trengte deg aller mest? Herren svarte: Mitt kjære og dyrebare barn! Jeg elsker deg og ville aldri forlate deg. De gangen det bare var et par fotspor i sanden, det var de gangene da jeg bar deg i armene mine.